Egenskaper

Den gammalnorske spælsauen er unik med tanke på de gamle genene som den er bærer av. Den er en godlynt, intelligent rase som har et utpreget godt morsinstinkt, relativt høyt lammetall, lite lammevansker og god melkeevne. Med krumma horn og godt utviklet flokkinstinkt som de har arvet opp gjennom mange generasjoner har de en suveren måte å forsvare seg på ovenfor rovdyr. Den er lettbeint og kjapp og tar seg godt fram i brattlendt terreng .
Den er hardfør og nøysom, og driftsformer som varmt og kaldt fjøs og utegang kan brukes. Ved utegang må de ha mulighet til ly i form av et hus med minst tre vegger og tilgang på vann. Den liker godt å være ute om vinteren, og ligger gjerne heller ute i kulda enn inne. Mens ved regn og vind rundt frysepunktet, kan det være godt å søke ly under tak. Ved utegang klippes ulla en gang, om våren. I vanlig fjøs må den klippes høst og vår.

Når det gjelder vedlikehold av kulturlandskap og gjengroing av gamle beiter så foretrekker de gjerne lauv, kvist og bark og holder alt i en meters høyde i sjakk.

Kjøtt og ull er unik i forhold til andre raser.  Kjøttet er velsmakende og mørt med lite fett. Ulla består av fin, myk bunnull og lang sterk dekkull som henger i vakre lokker i forskjellige farger.

Bevaringsverdig rase

For 10 år siden var Gammalnorsk spælsau nesten utryddet, og ble betegnet som en truet dyrerase. I dag er heldigvis situasjonen annerledes, men rasen er fortsatt sårbar, og har betegneslen bevaringsverdig.

Det er en sau som hører hjemme i norsk natur ! Det er viktig å huske at disse gamle genene må bevares for ettertiden.

 

Rasen er registrert under rasekode 16 i Sauekontrollen.